Kjøpte Norges første hjulgraver på batteri – når støtten endrer seg blir satsingen umulig
Entreprenør Pål Nordhagen ville satse på utslippsfrie maskiner, og kjøpte Norges første batteridrevne hjulgraver. Nå har han solgt maskinen og nøler med nye investeringer slik ordningen blir nå.
– Det blir altfor dyrt å drive utslippsfritt, og på tross av Oslos mål om helt utslippsfrie anleggsplasser innen 2025, så ser vi en tendens til at miljø vektes stadig mindre i anbudene, sier Pål Nordhagen.
– Da blir risikoen for stor for at vi ikke får hentet inn igjen investeringene i prosjekter. Og når Enova nå samtidig kutter endrer i støtten, så blir det vanskeligere for meg å investere i elektrisk.
Kunne ikke kommet på verre tidspunkt
For et år siden så Nordhagen lyst på det grønne skiftet i anleggsbransjen. Med offentlige anbud som vektet utslippsfire maskiner tungt, og en forutsigbar og god Enova-støtte til innkjøp av elektriske maskiner,så entreprenøren det som en god satsing. Den batteridrevne hjulgraveren kjøpte han av Rosendal Maskin.
Pål var innovativ, og hadde ventet lenge på at det skulle komme en elektrisk maskin som passet hans behov. Så når han fikk vite om den batteridrevne hjulgraveren, så bestilte han med en gang, forteller daglig leder i Rosendal Maskin, Tor Anders Høgaas.
Likevel frykter Nordhagen for utviklingen og forutsigbarheten fremover.
– Vi ser at pris igjen begynner å bli viktigere enn miljø, og det sier seg selv at en entreprenør med en ferdig nedbetalt dieseldrevet maskinpark kan tilby lavere pris enn oss som må dekke inn store investeringer i elektriske maskiner som koster to-tre ganger så mye som en dieseldrevet, forklarer han.
Han mener at endringen i Enova-støtten til utslippsfrie maskiner kommer på et dårlig tidspunkt, og at det nå vil bli enda vanskeligere for entreprenørene å satse på utslippsfritt
Vil ta knekken på de små
– Med den nye ordningen vil det bli vanskelig for små aktører å kunne handle inn utslippsfritt. Da vil det være de store, de som trenger støtten minst, som vil få det. Dessuten uforutsigbarheten i å ikke vite om og når de får støtte gå hardere utover de små, mener Nordhagen.
Han tror ikke de som har bestemt endringen i støtteordningen tar innover seg hvor viktige de små aktørene er i bransjen.
– Det er de små aktørene Norge har basert seg på. Når store aktører som for eksempel NCC, Veidekke og Skanska leverer tilbud i anbudskonkurranser, så er det ofte med en haug av små aktører som underleverandører.
– Uten dem må de store aktørene kjøpe de elektriske maskinene selv, hvis kommuner som Oslo skal oppnå målet om utslippsfrie anleggsplasser. Alle disse faktorene vil gjøre prosjektene dyrere en det allerede er – og regningen vil til slutt ende hos skattebetalerne, sier han.
Høgaas i Rosendal Maskin er enig i Nordhagens bekymring. Som et firma som først og fremst har de mindre entreprenørene som sine kunder, er også de redd for hvordan endringen i støtteordningen vil slå ut. –
Små firmaer som Påls vil ikke kunne ta sjansen på å kjøpe utslippsfritt sånn som ordningen blir nå. Siden en elektrisk maskin koster tre ganger mer enn en dieseldrevet, så måtte man allerede ta dobbelt så mye betalt som konkurrentene selv når man fikk støtte på 50 prosent av mellomlegget. Uten den støtten må man fakturere kunden tre ganger så mye for å hente inn investeringen på samme tid.
– En ting er offentlige anbud fra Oslo kommune som i det minste fortsatt vekter miljø til en viss grad. Men private utbyggere kommer aldri i verden til å være villig til å betale tre ganger så mye. Da blir det vanskelig å gjennomføre det grønne skiftet, mener Høgaas.
